Introduksjon til samråd om FNs sanksjonspolitikk,
Sverre Lodgaard, direktør Norsk Utenrikspolitisk Institutt
(NUPI)
Velkommen til dette samrådet om FNs
sanksjonspolitikk, det andre av i alt fire samråd som
Utenriksdepartementet har tatt initiativ til i forbindelse med
Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet. Det første samrådet ble holdt
i Bergen, mens de resterende to vil foregå i Trondheim og
Tromsø.
1990-tallet har blitt kalt
sanksjonstiåret. I dette tiåret ble det iverksatt så mye som 50
unilaterale sanksjoner, og 20 kollektive sanksjoner vedtatt av
Sikkerhetsrådet. Det er de sistnevnte som danner bakteppet for
diskusjonene her i dag.
De kollektive sanksjonene er
bindende utover enhver tvil. Det framgår av artikkel 24 i Pakten og
presiseres i artikkel 103, som sier at hvis andre internasjonale
forpliktelser kommer i strid med FN-pakten er det denne som har
forrang. I dette samrådet ønsker vi å fokusere på kollektive
sanksjoner generelt og på sanksjonene mot Irak i særdeleshet.
Formannskapet i Sikkerhetsrådets
sanksjonskomite for Irak stod ikke øverst på den norske ønskelista.
Men da valget falt på oss gjorde vi det eneste rette: Vi satte inn
betydelige ressurser, nok til for eksempel en grundig gjennomgang
av varelistene i olje-for-mat programmet. Og ved et gunstig
sammenfall av egne og andres synspunkter på enkelte revisjoner av
sanksjonsopplegget har de første månedene har gått bedre enn vi
kunne frykte.
Det arbeides nå for en letting av
de økonomiske sanksjonene og en skjerping av de militære. Samtidig
bør Irak hele tida oppmuntres til å samarbeide. Men så lenge dette
har små utsikter til å lykkes, er det klokt å gjøre seg mindre
avhengig av Bagdads tilpasningsvilje. Hvis man ikke får lov å øve
kontroll
i Irak kan man kanskje kompensere for dette ved å skjerpe
kontrollen på
utsida av grensene? Til syvende og sist er det likevel
vanskelig å forestille seg at vilkårene i våpenhvileresolusjonen (
687, 1991) kan innfris og sanksjonene oppheves uten at
våpeninspektørene får komme tilbake til Irak og fullføre sin
oppgave.
Hvordan kan det gå til? For Irak er
det særlig viktig å få kontroll med egne oljeinntekter. Det er
derfor tenkelig at hvis FN ga avkall på denne kontrollen, kunne
inspektørene komme inn igjen. Men for FN er den samme kontrollen
viktig for å holde Iraks våpeninvesteringer nede. Det er derfor
tydelig at ledende stater ikke vil gi slipp på den. En annen ting
som kan gjøre inntrykk på Irak er en ny konsensus i Rådet. Hvis
Bagdad ikke lenger kan spille på divergenser og motsetninger mellom
stormaktene, vil de komme under sterkere press for å samarbeide.
Det er et viktig siktemål å reetablere en felles plattform i
Rådet.
Dette er noen av de spørsmålene vi
ønsker å berøre i dette samrådet. Det organisatoriske er lagt opp
av FN-sambandet, NUPI har stått for det innholdsmessige, og begge
har vi arbeidet tett sammen med Utenriksdepartementet.
Utenriksminister Thorbjørn Jagland
vil nå innlede diskusjonen. Deretter får vi korte kommentarer fra
paneldeltakerne, og sist – men kanskje viktigst – inviterer vi til
åpen debatt med salen.