Arbeidsgruppe for økt bruk av konfliktråd

Les arbeidsgruppens rapport

  

Arbeidsgruppens mandat 

I Norge er det konfliktrådene som er hovedleverandør av metoder og tilnærminger under paraplybetegnelsen restorative justice. Tankegangen bak restorative justice er at alle som er berørt av en konflikt eller et lovbrudd skal få anledning til å delta i en prosess hvor deltakerne snakker om hendelsen og sammen finner løsninger for hvordan konsekvensene av hendelsen skal håndteres.

Konfliktrådene er en viktig del av rettspleien og tilbyr mekling, tilrettlagte møter og stormøter til parter i konflikt som følge av straffbart forhold eller sivile uoverensstemmelser. Regjeringen mener at restorative justice bør ha en sentral plass når det gjelder forebygging og reaksjon på lovbrudd. Det er et mål at mekling, tilrettelagte møter og stormøter skal gjøres tilgjengelig for alle berørte, i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden, uavhengig av hvor lang tid som har gått siden lovovertredelsen og uavhengig av hvem de berørte er. Tilbudet skal gis enten som alternativ til straff, som et ledd i reaksjonen ”oppfølgingsteam” eller tilbys parallelt med straff eller annen reaksjon.

Regjeringen ønsker at konflikter løses tidligst mulig og på lavest mulig nivå. Dette fremgår både i ”Soria Moria-erklæringen” og ”Politisk plattform for flertallsregjeringen” samt av regjeringens budsjettproposisjoner fra og med 2005 til 2010. Regjeringen har i tillegg, både gjennom stortingsmeldinger og handlingsplaner foreslått ulike tiltak knyttet til konfliktrådene.

Justisdepartementet har derfor besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke lovendringer som bør gjennomføres for å øke bruken av restorative justice og konfliktråd i straffesakskjeden. Arbeidsgruppen skal også vurdere en generell modernisering av konfliktrådsloven.

Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan man gjennom lovendringer, både i konfliktrådsloven og i andre relevante lover som f.eks straffeprosessloven, kan øke bruken av restorative justice. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere utvidelse av målgrupper, anvendelsesområder og mulige sakstyper, samt hensiktsmessige regler knyttet til egnethetsvurderingen, overføringskompetanse og samtykkeinnhenting.  I tillegg må arbeidsgruppen forslå endringer som fjerner eventuelle hindringer for bruk av restorative justice i dagens lovverk.

Samtidig skal arbeidsgruppen foreslå endringer i konfliktrådsloven som sikrer et modernisert og fleksibelt lovverk som åpner for utvikling av nye metoder og arbeidsformer. Det må blant annet foreslås regler for stormøter og oppfølgingsteam. Arbeidsgruppen bes om å vurdere hvorvidt endringene bør skje ved revisjon av eksisterende lov eller ved forslag til ny lov.

Arbeidsgruppen bes om å komme med konkrete forslag til lovendringer. Både hensynet til ofrene og andre som er berørt av kriminalitet må ivaretas. Regelverket må utformes slik at det tar hensyn til effektiv framdrift.

Det forutsettes at arbeidsgruppen tar utgangspunkt i det tidligere arbeidet Justisdepartementet har gjort på området. For øvrig vil arbeidet særlig ha berøringspunkter til ”Prosjekt om helhetlig bekjempelse av barn og ungdomskriminalitet” som blant annet følger opp NOU 2008:15 ”Barn og straff”. Arbeidsgruppen må legge de prinsipielle standpunktene og lovforslagene fra prosjektet til grunn for sitt arbeid, samtidig som arbeidsgruppen er fri til å forslå endringer for å sikre et hensiktsmessig system i lovverket.

Arbeidsgruppen skal søke råd fra relevante fagmiljøer og interesseorganisasjoner for å innhente nødvendig kunnskap, herunder forskning både nasjonalt og internasjonalt samt erfaringer fra prosjekter knyttet til temaet.

Arbeidsgruppen skal se hen til retningslinjer og regelverk som er utarbeidet av internasjonale organer for eksempel FNs ”Basic prinicples on the use of restorative justice programmes in criminal matters” og Europarådets ”Recommendation No. R (99) 19 of the Committee of Ministers to member states concerning mediation in penal matters”.

Forslag til lovendringer skal utformes i samsvar med anbefalingene i Justisdepartementets hefte ”Lovteknikk og lovforberedelser”, utgitt i 2000.

Arbeidsgruppen skal vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag.

Arbeidsgruppen skal presentere sine vurderinger og forslag til endringer i lovverket i en rapport som skal leveres innen 1. juli 2011.

Arbeidsgruppens sammensetning:

Leder:
Kaia Strandjord

Medlemmer:
Kjetil Gjøen
Reza Rezaee
Eirik Lereim
Johnny Steinbakk
Siv Hallgren

Sekretær:
Kjersti Berg Sand
Justisdepartementet
Sivilavdelingen
Postboks 8005, Dep
0030 Oslo
Tlf: 22 24 53 09
E-post: kjersti.sand@jd.dep.no