test.regjeringen.no

Rekordmange bosatt over hele landet

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Hele landet har bidratt til å bosette over 30.000 flyktninger i år. – Historisk, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Tegninger av norske og ukrainske flagg som er hengt opp på et vindu mot en skolegård
Foto: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Lisensinfo

– Så godt som alle kommuner i Norge har bosatt. Aldri før har vi bosatt så mange, og tempoet fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune er rekordlavt. At kommuner i hele landet har bosatt, er det som har gjort dette mulig, sier Mjøs Persen.

Engasjementet etter å hjelpe har vært stort og kommunene har bosatt nesten 31.000 personer så langt i år. Det er syv ganger flere enn året før, og like mange som i de fem foregående årene til sammen.

– Det er de store kommunene, som Oslo og Bergen, som bosetter flest i antall. Det er viktig. Samtidig er jeg minst like imponert over små kommuner som Utsira, Fedje og Nore og Uvdal, som bosetter flest i forhold til antall innbyggere. Dette er kommuner som viser en helt egen bosettingsvilje, sier statsråden.

30 distriktskommuner har bosatt tilsvarende mer enn to prosent av befolkningen i kommunen. Til sammenligning bosetter de største kommunene om lag 0,3 prosent av befolkningen. Utsira, Fedje og Nore og Uvdal har bosatt aller flest, med over 4,0 prosent av befolkningen.

Fordelingen mellom fylker viser at det er bosatt flest i Viken og Vestland, mens bosatte relativt til befolkningen er høyest i Rogaland og Nordland. Oslo ligger lavest, både samlet og andelsvis.

– Bosettingsviljen har vært enorm. Mange kommuner har ikke tatt imot flyktninger på flere år, men har likevel lyktes med å bosette mange og kommet i gang med integreringsarbeidet, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Se video: Mykhailo og Daria flyktet fra Ukraina i sommer og ble bosatt i Førde. 

Må holde trykket oppe

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som gjennom dialog med KS og fylkeskommunene ber kommunene bosette et bestemt antall flyktninger. Kommunene er anmodet om å bosette 35.000 også i 2023.

– Det blir et krevende år også til neste år. Da skal vi ta imot like mange som i år, samtidig som vi må holde trykke oppe for å hjelpe flyktninger i aktivitet. Regjeringen er positiv til at vi får til dette, når vi ser at flere kommuner allerede har gitt positiv tilbakemelding om bosetting neste år. Lyngen kommune i Troms og Finnmark har måtte bygge opp tjenestetilbudet i året som har gått, men har allerede sagt ja til å bosette 25 nye flyktninger til neste år. Kommune-Norge slutter ikke å imponere meg, sier arbeids- og inkluderingsministeren.

Det høyeste bosettingstallet i Norge må man tilbake til 2016 for å finne. Da bosatte norske kommuner til sammen 15291 flyktninger.

For oppdaterte tall se: Bosettingstall 2022 | IMDi

 

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 672,4 milliarder kroner i 2025. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 29,6 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleums­virksomheten på 642,8 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

   

1 577,6

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

1423,3

 

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

466,7

   

Skatt på formue og inntekt

435,2

   

Merverdiavgift

409,3

   

Avgifter på tobakk og alkohol

24,4

   

Avgifter på motorvogner

18,8

   

Elektrisitetsavgift

10,8

   

Tollinntekter

3,9

   

Andre avgifter

54,2

   

Renter og aksjeutbytte mv.

 

87,5

 

Inntekter fra statens forvaltningsbedrifter

 

4,6

 

Andre inntekter

 

62,3

 

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

   

1 991,2

Sum folketrygden

 

701,9

 

Alderspensjon

335,6

 

 

Uføretrygd

132,7

 

 

Sykepenger

71,3

 

 

Arbeidsavklaringspenger

50,8

 

 

Øvrige sosiale formål

20,5

 

 

Helsetjenester

46,2

 

 

Foreldrepenger mv.

29,5

 

 

Arbeidsliv

15,4

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

238,4

 

Regionale helseforetak

 

228,4

 

Forsvar

 

110,0

 

Samferdsel

 

96,1

 

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

 

61,4

 

Bistand1

 

48,7

 

Politi og påtalemyndighet

 

30,5

 

Jordbruksavtalen

 

28,8

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

27,6

 

Renter på statsgjeld

 

16,4

 

Andre utgifter

 

403,0

 

Oljekorrigert overskudd

   

-413,6

1 Bistand inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland og kapitalinnskudd i klimainvesteringsfondet) og enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kilde: Finansdepartementet