Lanserer veikart 2.0 for Grønt industriløft:
Med grønn industri skal vi bygge landet videre
Pressemelding | Dato: 28.09.2023 | Statsministerens kontor, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet
Regjeringens grønne industriløft skal ta oss gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i moderne tid. Statsminister Jonas Gahr Støre, næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Geir Pollestad lanserte i dag et oppdatert veikart som gir løypemelding i det grønne industriløftet, og hvordan regjeringen ytterligere vil øke tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet.
Det oppdaterte veikartet omfatter ni satsningsområder og nesten 150 tiltak som skal bidra til økt grønn verdiskaping i ny og eksisterende industri, økt eksport og til at Norge kan halvere våre klimagassutslipp innen 2030.
– Vi må både skape og dele. I Norge har vi et næringsliv i verdensklasse. Det er viktig når vi nå skal gjennom den største omstillingen i historien. Vi øker nå tempoet i arbeidet med grønt industriløft. Vi vil styrke samarbeidet med våre nærmeste handelspartnere og gi ny kraft bak tiltak som skal løse klimautfordringene. Krigen i Ukraina, et endret sikkerhetspolitisk klima og økende etterspørsel etter grønn energi er viktig bakteppe for at vi nå oppdaterer og forsterker veikartet for grønt industriløft, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Regjeringens historiske krafttak for industrien, kalt Grønt industriløft, ble lansert i juni i fjor. I det første veikartet pekte regjeringen på syv innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Nå intensiveres arbeidet og to nye innsatsområder inkluderes; manufacturing og solindustri.
– Det er enorm kraft i den grønne omstillingen allerede. Vi er opptatt av resultater, og har derfor gjennomført eller igangsatt 96 av de 100 tiltakene som vi lanserte i veikartet i fjor. Vi har styrket internasjonale partnerskap med blant annet EU, Tyskland og USA. Vi har lyst ut de to første områdene for havvind på norsk sokkel. Vi har mobilisert rekordmye privat kapital til grønne industriprosjekter i Norge. Nå ønsker vi å intensivere arbeidet ytterligere og legger derfor frem nesten 50 nye tiltak, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
– Skog- og trenæringen og annen bioøkonomi har potensial for stor verdiskaping og utvikling av arbeidsplasser i hele Norge. Det å erstatte fossilt karbon med bioressurser er en viktig del av den grønne omstillingen. Dette gir store muligheter både for primærnæringene og industri basert på bruk av biomasse. For eksempel er utvikling av mer bærekraftig fôr til matproduksjon en mulighet for å øke selvforsyningen i Norge, redusere klimagassutslippene og styrke matproduksjonen. Grønt industriløft 2.0 inneholder en rekke forslag for å utvikle bioøkonomien videre sammen med primærnæringene og industrien, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
Historisk satsning for grønn omstilling
Norge har unike forutsetninger for å utvikle lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Rammebetingelsene er avgjørende for om vi lykkes. Tilgang til fornybar kraft, næringsarealer, infrastruktur, råvarer, teknologi, kompetanse og ikke minst kapital er derfor sentralt i veikartet.
– Næringslivet vårt skal gjennom den største omstillingen i moderne tid. Regjeringen vil spille på lag med bedriftene og bidra til at aktørene lykkes med å gripe mulighetene som ligger i den grønne omstillingen. Privat kapital skal lede an, og regjeringen skal bidra med gode virkemidler og statlig risikoavlastning for å få fortgang på grønne industriprosjekter. Nå varsler regjeringen en historisk satsing, sier Vestre.
Ni satsningsområder og nesten 150 tiltak
I det oppdaterte veikartet kommer manufacturing og solindustri inn som to nye innsatsområder.
Markedet for solkraft er i kraftig vekst og er en del av løsningen på energiomstillingen vi står overfor, både i Norge, i Europa og globalt. Norge har vært en pioner i utviklingen av solindustrien, og har i dag en unik posisjon i Europa. Innen manufacturing-industrien har Norge flere ledende klynger og bedrifter som ligger i front i utnyttelsen av ny teknologi til produksjon av varer, komponenter, teknologi og utstyr. Å styrke vår manufacturing-industri vil være sentralt for å utnytte verdiskapingspotensialet i grønne verdikjeder og i etableringen av arbeidsplasser for framtida.
– Manufacturing-industrien og solindustri er to områder hvor norske bedrifter sitter på høy kompetanse og har store muligheter til å ta markedsandeler både her hjemme og ute i verden. Regjeringen ønsker å legge til rette for at norsk næringsliv lykkes i disse grønne industriene. Målet er å skape verdier og lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, øke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslipp på veien mot lavutslippssamfunnet, sier Vestre.
I tillegg til de 100 opprinnelige tiltakene i Grønt industriløft inneholder det oppdaterte veirkartet omtrent 50 nye tiltak. Regjeringen styrker innsatsen sin på en rekke områder. Norge har sluttet seg til naturavtalen. Grønne industrietableringer må derfor være arealeffektive og ikke føre til naturbelastning. Regjeringen vil ha mer effektiv bruk av energi, og arbeider med en helhetlig handlingsplan for energieffektivisering i hele økonomien. Tilgang til ren kraft til konkurransedyktige priser vil være av stor betydning for investeringsbeslutninger i industrien fremover. Regjeringen har derfor lagt til rette for blant annet en langsiktig satsing på havvind i Norge.
– Norge har en lang og stolt industrihistorie. Nå fortsetter vi denne tradisjonen ved å legge til rette for at nye grønne industrier kan bygges på skuldrene av eksisterende industri. Dette løftet er utformet i tett samarbeid med bedriftsledere, ansatte, fagmiljøer og ikke minst partene i arbeidslivet. Vi har et felles mål om å sikre økt verdiskaping og flere grønne arbeidsplasser i hele landet, sier Støre.
Om manufacturing
Norsk industri omfatter en rekke bedrifter som produserer ulike typer fysiske produkter, som enten skal selges direkte til et forbrukermarked (tekstil, stoler, ploger, maling etc.), eller som skal inngå som komponenter til sammensatte produkter (bildeler, båtpropeller, kretskort, navigasjonssystemer etc), eller som utgjør teknologi og produksjonsutstyr som andre virksomheter skal benytte i sin produksjon (3D printere, pakkemaskiner, roboter, maskineringsutstyr, styringssystemer etc.). Denne delen av industrien omtales gjerne under fellesbetegnelsen manufacturing.
Manufacturing ligger ofte langt fremme i bruk av ny teknologi, eksempelvis digitale teknologier kjent som «Industri 4.0», og opererer ofte i markeder med sterk internasjonal konkurranse. Manufacturing-industrien er lokalisert rundt om hele landet. Bedriftene omfatter en mangfoldig og kompetent leverandørindustri som kan være helt avgjørende for andre sektorer og verdikjeder som fornybar energiproduksjon, energilagring, karbonfangst og lagring, materialresirkulering, med mer.
Regjeringens visjon
Norge skal ha en lønnsom, nyskapende, høyeffektiv og bærekraftig manufacturing, som basert på kompetanse og den norske modellen leverer produkter av høyeste kvalitet og med lavt klima- og miljøfotavtrykk i hele verden.
Tiltak
- Regjeringen vil invitere manufacturing-industrien til å ta ansvar for å lage en strategi med ambisjoner og operative grep.
- Regjeringen vil etablere et topplederforum som møter næringsministeren regelmessig, for eksempel halvårlig. Forumet har som hovedoppgave å koble manufacturing-industrien sammen med de nye grønne verdikjedene og vil ha deltakere fra både manufacturing-industrien og de grønne verdikjedene.
- Regjeringen vil at manufacturing-industrien inngår i regjeringens kartlegging av risiko og sårbarheter knyttet til globale forsyningslinjer for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.
- Regjeringen vil vurdere om norsk manufacturing-industrien kan markedsføres og profileres bedre i utlandet.
Om solindustri
De neste tiårene er solenergi ifølge Det internasjonale energybyrået (IEA) forventet å utgjøre den største andelen av global fornybar energiproduksjon. Per i dag står solenergi for rundt 7 pst. av energiforsyningen i Europa, og det norske markedet er også økende.
Etter mer enn ti år med kraftfull subsidiering har Kina stor dominans teknologisk og markedsmessig i solverdikjeden. Det er økende oppmerksomhet i Europa og USA om å redusere sårbarheter i sentrale verdikjeder for det grønne skiftet, inkl. solenergi. I EU har oppmerksomheten om solkraft skutt fart etter andre fase av Russlands angrep på Ukraina, som ledd i å redusere sårbarheten for russisk gass. EU har etablert Den europeiske solalliansen for å oppskalere produksjon av konkurransedyktige, innovative og bærekraftige solcelleprodukter. EU har også satt konkrete ambisjoner for utvikling og oppskalering av en europeisk verdikjede for solienergi.
Norske virksomheter er blant svært få produsenter av ingot og wafer, som er råvarer i solindustrien, utenfor Kina. Norge har siden 1990-tallet vært en pioner i utviklingen av solverdikjeden og har fortsatt etablerte aktører med ledende kompetanse og markedsposisjon Norske industri- og forskningsmiljøer er sterke på materialkompetanse og materialforskning, spesielt silisium, kraftelektronikk, solkraftsystemer og systemintregrasjon. Rundt disse norske aktørene finnes en betydelig kompetansebase ved bla. IFE, SINTEF og NTNU som arbeider i tett samspill med industrien.
Regjeringens visjon
Norge skal utvikle en lønnsom og vekstkraftig solindustri, som kan gi et bidrag til gjennomføringen av det grønne skiftet og ta en sentral rolle i den videre utviklingen av solindustri i Europa.
Tiltak
- Regjeringen vil at kapitalvirkemidler for Grønt industriløft og statlige lån for grønne prosjekter skal også være tilgjengelige for prosjekter innenfor solindustrien.
- Regjeringen vil at solindustrien inngår i regjeringens kartlegging av risiko og sårbarheter knyttet til globale forsyningslinjer for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.
- Regjeringen vil invitere norsk solindustri og tilhørende forskningsmiljøer inn i en veikart- prosess med mål om å levere en strategi innen utløpet av 2024.
- Regjeringen vil vurdere å styrke samarbeidet om solindustri med EU eller sentrale enkeltland gjennom eksempelvis strategiske partnerskap.
Regjeringen la i juni 2022 fram et veikart for grønt industriløft som viser målsettinger, ambisjoner, forutsetninger, muligheter og utfordringer, og hvordan regjeringen vil legge til rette med rammevilkår for et grønt industriløft. Veikartet inneholder 100 tiltak for sentrale rammevilkår som kraft, areal, kompetanse, forskning, marked mv. og for de utpekte sju innsatsområdene i satstingen: hydrogen, havvind, batterier, CO2-håndtering, prosessindustri, maritim industri og skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi. Med veikartet ønsker regjeringen å synliggjøre overfor selskaper og investorer fordelene ved å legge grønne prosjekter til Norge. Samlet vil gjennomføring av tiltakene vi presenterer i veikartet gi bedre rammebetingelser for grønne industriprosjekter og stimulere til at flere selskaper og investorer våger å satse i grønn retning. Samtidig er veikartet et sentralt arbeidsverktøy for regjeringen og virkemiddelapparatet i realiseringen av ambisjonene, i en verden som ikke står stille, men tvert imot endres raskt.
Veikartet fra 2022 la til grunn at arbeidet med det grønne industriløftet vil pågå kontinuerlig for å kunne tilpasses en verden i rask endring, og at veikartet derfor vil oppdateres jevnlig. Ett år etter fremleggelsen av veikartet har mye skjedd, både i Norge og ute i verden, bla.:
- Etterspørselen etter produkter fra grønne verdikjeder er økende
- En rekke selskaper har foretatt investeringer og eller kommet viktige skritt videre i realiseringen av sine prosjekter i Norge, og det inngås nye avtaler mellom bedrifter i Norge og på tvers av land.
- Det foregår en rivende utvikling av teknologi, produkter og markeder av betydning for grønne prosjekter i Norge.
- Russlands angrepskrig på Ukraina har endret Europa, gjennom forsterket samhold, taktskift i omstilling fra fossil til fornybar og økt oppmerksomhet om sårbarheter ved energi, råvarer teknologi og kompetanse.
- USA har i sin klimapolitikk lansert Inflation Reduction Act.
- EU har forsterket sin klima- og industripolitikk.
- Vi er allerede godt i gang med den grønne, industrielle omstillingen. Vi har gjennomført eller igangsatt de aller fleste av de 100 tiltakene vi lanserte i veikartet i fjor.
Gjennom Veikart 2.0 legger vi fram en løypemelding som viser frem konkrete handlinger og hvor vi står i arbeidet med det grønne industriløftet. Veikartet synliggjør særlig koblinger mellom ulike rammevilkår og innsatsområder i grønt industriløft, hvorfor Norge vi lykkes, rammer for arbeidet, to nye innsatsområder (manufacturing og solindustri) og nær 50 nye tiltak som forsterker og konkretiserer innsatsen. Dette inkluderer bl.a.:
- Invitere hhv. manufacturingindustrien og solindustrien til strategiprosesser.
- Etablering av et topplederforum som kobler manufacturing med de grønne verdikjedene
- Grønn vridning av virkemiddelapparatet og økt vektlegging av klima og miljøhensyn i offentlige anskaffelser
- Forsterkning av kapitalvirkemidler i bl.a. Eksfin, Nysnø, Siva, Innovasjon Norge og Investinor inkl. etablering av innovasjonstilskudd for batteriprosjekter av IPCEI-karakter
- Forsterkning av partnerskap med Tyskland, Danmark, Sverige og andre sentrale land
- Etablering av nytt mandat for Prosess21
- Fremleggeleggelse av handlingsplan for energieffektivisering
- Fremleggelse av mineralstrategi
- Forhandling om klimapartnerskap med maritim næring, bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, og prosessindustrien
- Forsterket satsning på havvind og økt tilrettelegging for hhv. CO2-lagring på norsk sokkel og utbygging av hydrogen.
Overføring av lanseringen 28. september
Veikart 2.0 Grønt industriløft
Se sendingen her